Du leser en serie som heter Feminist og kapitalist, og er min kritikk av en serie småbedrift-bransjer. Målet med serien er flere kvinnelige gründere + at de som finnes, skal ansette flere årsverk. Den er også en promotering av kurset Feminist og kapitalist, som er en digital bootcamp.
Les om grunnen til at jeg har laget Feminist og kapitalist.
Les min kritikk av konsulentbransjen og nyoppstartede konsulentselskaper. (Jurist, arkitekt, revisor – dette gjelder dere, også.)
Åkei, er du klar for litt SaaS-start-up-kritikk?
Men først: Hva ER en SaaS-start-up?
Sånn hvis du ikke er en del av den temmelig lille klubben som leser Shifter.no som Se & Hør.
Jo, SaaS står for software as a service. Du bruker antageligvis 50 forskjellige i løpet av en dag. Slack. Dropbox. Kajabi. ConvertKit. Stripe. Folio.
SaaS er programmer som utfører en tjeneste for deg der du ikke trenger å snakke med et menneske for å bli kunde. SaaS er betalte tjenester. (Altså ikke Facebook, der du betaler med brukerdata.)
Denne typen tjenester har vært gullstandareden av hva de største investeringsselskapene har putta penger i de siste 15 årene. Idéen er at disse firmaene kan få (nesten) uendelig med kunder uten at kostnaden ved å produsere tjenesten går opp, siden det er programvare som gjør (storparten) av jobben.
“Dette må jo være verdens mest lønnsomme forretningsmodell!” har vært mantraet. “Folk betaler månedlig abonnement! De bruker det resten av livet! Du kan få uendelig med kunder!”
Hvis du drar på startup-arrangementer, er det SaaS de lærer deg å dikte opp. Dette er også det primære fokuset til Innovasjon Norge.
Når det dukker opp artikler av typen “98% av alle investormidler gikk til mannlige gründere i år igjen”, så er ikke dette bare fordi menn investerer i menn. Det er fordi det er nesten bare menn som lager SaaS-startuper, og det er denne typen virksomheter som får investormidler.
Det betyr ikke at det er kvinnefritt i denne sjangeren, men det er langt færre kvinner som lager en SaaS enn kvinner som lager nettbutikk med tøybleier, sosiale medier-byrå eller alternativt kvinnemagasin – eksempler på tre lønnsomme, men ikke spesielt innovative bedriftstyper. (En innovasjon er noe som kanskje ikke virker. Salg av sko er ikke en innovasjon, selv om du selger en ny type sko, eller sko på en annen måte.)
Hvis SaaS-en i tillegg bruker en ny teknologi, som en bestemt kryptering, blokk-kjede eller AI, har vi et objekt som føles både uendelig lønnsomt (i fremtiden) og veldig verdifullt å eie (i fremtiden.)
Nesten alt innhold der ute om å starte for seg selv, er egentlig er laget for SaaS-bedrifter. Fordi grunnen til at investorer lager oppstartsprogrammer og inkubatorer og faderullan, er for å ha muligheten til å eie minst én vellykket SaaS som blir verdsatt til en milliard. Ergo har de råd til å la en gjeng med engasjerte arbeidsjern tryne på deres regning.
Åkei, la oss ta SaaS-kritikken:
Det første er åpenbart og sagt av mange før meg:
SaaS-er tjener ikke penger. De bruker penger. Uansett hvilken tjeneste du kommer på? Den har røde tall. Ja, også de store internasjonale du bruker hver dag, som Slack.
Grunnen til dette handler om hva en SaaS egentlig er:
Veldig teknologi-tung og overdesignet samtidskunst for en bestemt type næringslivsmann. Fredriksenjentene kjøper tonnevis med fargerike garnnøster og må få seg et eget rom på Nasjonalmuseet for å oppbevare dem riktig, mens mange menn med tilsvarende formuer putter pengene i “spennende” teknologiprosjekter med samme håp om avkastning – og status.
Jeg har vært med på flere SaaS-prosjekter.Jeg er uendelig takknemlig for erfaringen, fordi det lærte meg SÅ mye du bare ser hvis du er på innsiden av galskapen.
Du skjønner: Alle små bedrifter drømmer om en investor. Om at det skal komme noen med en stor pengesekk og fikse ting. Jeg har sett kanskje femti små selskaper med rotete aksjebok fordi gründer har trodd at hennes jobb har vært å få inn investeringer så de kan vokse, istedenfor å tjene penger så de kan vokse.(Aldri, aldri, aldri finn deg en engleinvestor i Gründerklubben på Facebook. Just say no!)
Men å ha vært med på bedrifter der investor blar opp og man har vellykkede runder med å hente penger igjen og igjen, lærte meg noe jeg ikke ville lært ellers:
SaaS-problem nr 1: Investor er den (egentlige) kundenNår du har investor, har du kunde & toppsjef & styreleder i ett. Det betyr at produktene dine alltid blir dårligere, fordi du ikke kan tenke “kunden først”. Kundene dine betaler ikke for festen. Dette er klin likt hvordan det har vært å få statstøtte til kulturprosjekter jeg har jobbet med. Alt du har av publikumskontakt handler utelukkende om å tilfredstille departement X eller direktorat Y, siden de tar regninga. Forskjellen på et departement og en investor er dog at investoren ikke er like redd for innsyn og riksrevisjon, som betyr at de kan være mer emosjonelle, egomane og paranoide enn staten kan. Samtidig som innovasjon er en egen ideologi med et eget stammespråk, så en god del av det å få investor – og tilfredstille investor – er å late som du er “kundeorientert”, opptatt av å løse “ekte problemer” og snakke om hvor mange “varme leads” dere har. Men all ledelse handler om å velge. Og hvis du må velge mellom “bra for kunden” eller “bra for investor”, må du alltid velge det siste når du har en stor investor med på laget.
For meg, som alltid har jobbet med markedsføring og oppmerksomhet, blir det å ha investorer/politikere som den skjulte målgruppen ekstremt krevende. “Vi må få et oppslag i Dagens Næringsliv der investor X ser fantastisk ut, men hvor ingen av deres dårlige sider må i søkelyset og det ikke stilles noen vanskelige spørsmål og du må ha fire forankringssamtaler med dem så de ikke friker ut på forhånd!” er mer vanskelig enn “Vi må få omtale i Dagens Næringsliv så potensielle kunder får lyst til å kjøpe et par ski.”
SaaS-problem nr 2: Utviklere = avguder
De fleste som investerer i SaaS-programvare, har tjent formuene sine på ulike Internett-greier. Det betyr at fokuset hos investorene – som regel – er hos teknologene. En parodi på en typisk SaaS-pitch til en investor: “Vi skal lage verdens mest innovative programvare som vil være uendelig lønnsomt å eie en bit av! Derfor har vi fått med oss de beste utviklerne i hele verden, og de har investert sine egne penger i akkurat VÅR oppfinnelse! De er så flinke at de ikke trenger å lete etter jobb, vi måtte tilby dem en formue per hode for å få dem ut av Samsung og Google! Alle som jobber for oss, er genier med eikeløv og sløyfe og svart belte i Vim! De snakker utelukkende i pull requests og kan kode hvilken som helst Evry-taper under bordet! Invester i vårt vanvittige utvikler-team, de er ikke med på møtet, fordi de er så langt ut på spekteret at de må sitte i mørket og ha det kjølig sammen med server-parken! Du vet det er sånn du får kvalitet! Invester NÅ!”
Det er ingen som sier: Vi har verdens beste designer, verdens beste markedsfører, verdens beste prosjektleder eller – grøss og gru – verdens beste HR-sjef. Fordi dét er jo mindre viktig enn koden.
“Men Ida, det ér forskjell på utviklere! Det vet du jo! Du har jobbet masse med kode!”
“Jada, jada. Hvis du tror du skal finne opp noe nytt, og planen din er å sende en spekk til billige utviklere i Sri Lanka, så får du sponplate, ikke mahogni. Du kan lage en stygg logo i Word uten at ytelsen på serveren går i dass eller datasikkerheten din dør. Utviklere er essensielt. MEN! God kode er ikke det samme som en bra bedrift! Og utvikler-dyrkelse på bekostning av alle andre fagområder, gjør at du gror mannlige incel-bedrifter.”
“Jaha?”
“Det er færre kvinnelige utviklere. Det er så godt som ingen kvinnelige stjerne-utviklere med 20+ års erfaring. Som betyr at når du setter sammen teamet for å vinne hjertet til en investor med magiske enhjørnings-kodere, så setter du sammen et rent gutte-team. Og å ansette kvinner til en bedrift der det allerede jobber 12 kæller som behandler alle andre fagområder enn deres eget som “less than” er en nesten umulig oppgave. Og det er ikke det eneste problemet!”
“Er det flere problemer enn et team bestående av bare menn fra én fagprofesjon?”
“Jess, fordi disse gutta er både dyre og verdifulle, og SaaS-start-ups er en verdsettelses-lek. Spørsmålet er alltid “hvor mye koster en aksje nå?”, fordi dét avgjør hvor stor avkastning en fremtidig investor vil få når det vokser. Rask vekst i verdi = det som gjør deg sexy for en investor. En annen ting som gjør deg sexy for investor, er at alle ansatte tror så mye på produktet de lager, at de investerer selv. Det gjør også at de ansatte (frivillig, men akk så økonomisk) binder seg til masten, fordi det blir veldig dyrt for dem å slutte etter hvert som prisen går i været.”
“Men er det ikke bra at ansatte eier sin egen arbeidsplass? Det høres jo nesten kommunistisk ut?”
“Hhahahahaha, så ung, så idealistisk. Det er det motsatte. Det kalles “gyldne håndjern”, fordi du gjør det umulig for noen å slutte i start-upen uten å sette fyr på penga de har investert/gå glipp av en utrolig fristende lottobillett. Det gjør også at arbeidsmiljøet blir helt snurrig, fordi ingen kan slutte frivillig eller sparke noen uten å føkke med aksjonæravtalen. Det gjør at den vanlige arbeidsmiljøloven slutter å virke, fordi folk har millioner på spill. Dette er grunnen til at du får overjobbing, og dette er grunnen til at du får ukultur.”
“Men jeg skjønner ikke hvordan det henger sammen med utviklerne?”
“Vel, dette er litt komplisert, men hør: For å sikre deg investor, må du ha sexy, sexy teknologer, ikke sant? Vel, det koster penger å hente dem ut av de avsindig godt betalte jobbene sine. De må du antageligvis stille med kapital selv (de fleste gründere i denne kategorien tar boliglån og forbrukslån og låner privat for å komme seg dit at en investor også vil spytte i kassa), som betyr at du har to-tre-millioner klar til å skyte inn i sjappa di for å lønne de ansatte som skal sikre deg de første investor-møtene. Men du venter med å skyte det inn til de første utviklerne har kjøpt seg inn, så de skal komme inn på så lav verdsettelse som mulig. Det fristende av å være founding member i en start-up er billige aksjer. La oss si at du får 1,5% eierskap til 35 000kr. Så fort du har signert, putter stifter kapital inn for å lønne deg, og din kompetanse + ditt eierskap + din høye lønn + stifters eget bidrag ØKER verdien på selskapet, så neste runde med ansatte må betale 200 000kr for å få 0,5% eierskap. Skjønner du hvor jeg vil hen?”
“Ikke helt, det ble mye tall?”
“Siden det vanlige er å lete etter damejobbene etter man har funnet de utviklerne, betaler kvinnelige start-up-ansatte ti ganger mer for en mindre aksjepost når de blir med.”
“Aaaah.””Dette er også grunnen til at det er så satans vanskelig å få damer til en SaaS. “Hei, vil du være første kvinne blant 12 menn med et helt annet fagområde enn deg som har null respekt for de myke greiene dine + betale minimum 200 000kr for få en jobb?” er ikke en sexy pitch.”
“Men må damene kjøpe seg inn, da?”
“Det er mye lettere å få investor på et team du har satt gyldne håndjern på. Da kan du fortelle historien om hvor dedikerte alle er og hvor mye alle har satset for prosjektet. Og du kan være sikker på at du har folk minst de 3 årene de må jobbe før de får lov å selge (deler) av aksjene sine.”
“Men alle har ikke 200 000kr!”
“Nei, det er derfor et mangfoldig start-up-miljø er en fysisk umulighet. Uansett hvor mye du tenker på kjønn og hudfarge og høreapparat, er dette et spørsmål om klasse.”
“Men er det ikke litt fint at folk eier jobben sin, da?”
“NEI! La meg fortelle hvorfor: La oss si du går med på å være den første dama blant 12 kæller. De skjønte til slutt at de måtte ha noen som kunne drive med salg og markedsføring, så de ansatte deg, og du tok opp lån på huset og kjøpte mindre aksjer for mer penger enn alle andre i sjappa. Så jobber du der en måneds tid og har din første skikkelig #metoo-opplevelse. Men nå kan du ikke slutte uten å sette fyr på penga du har puttet i sjappa, og du kan ikke snakke høyt om opplevelsen uten å ødelegge mulighetene for å få inn (neste) investor. Det betyr at å si fra om trakassering = å dumpe alles investering i dass. Prislappen er nå stifters boliglån + verdsettelsen på 200 millioner kroner, som KAN bli ekte penger hvis noen kjøper SaaS-en. Det gjør det ENORMT vanskelig å være varsler. Du kan heller ikke snike deg ut døra, siden det betyr å måtte selge aksjene til lavere pris enn de er verdt. Der du vanligvis ville sagt fra til verneombud/fagforening, har du nå en indre konflikt mellom dine interesser som aksjonær og dine interesser som ansatt. Resultatet er enten å bli skvist ut eller utbrent eller begge deler.”
“Men hvor ille er rumpeklyping mot noen millioner?”
“Dette er spørsmålet mange kvinner i SaaS-verden har stilt seg.””SÅ mye rumpeklypning kan det da ikke være?!”
“Vel, det er også ubetalt, emosjonelt arbeid å brenne seg ut på.”
“Hvordan brenner dét?”
“Jo, de fleste som lager SaaS, deler verden i følgende hierarki: Øverst er utviklere, økonomer og ingeniører (altså alle som jobber med de ekte og viktige tingene.) Deretter kommer designere, produktleads, grafikere og den rasjonelle delen av innholdsproduksjonen (du vet, en god og rasjonell brukerhåndbok vs en emosjonell TikTok-kampanje), men dette sees på pønt og hygienefaktor, sammenlignet med databasetruktur. Til slutt kommer de skite og ekle fagområdene man må ha, men skulle ønske man slapp unna (salg, markedsføring, sosiale medier, teambuilding og HR.) Det betyr at man i liten grad vet hva de siste fagområdene egentlig innebærer, og at den største faren med å bli rekruttert som kvinnelig produktsjef eller designer i en start-up, er at det blir forventet at du tar på deg to-tre ekstra stillinger uten at de blir definert. Særlig HR og teambulilding er typiske ting kvinner får i fanget mens de trodde de skulle prototype menystrukturer. Det er også lett å tenke at noen som kan skrive tekst, kan drive en sosiale medier-kampanje, selv om dette er to ulike fagfelt. Så i organisasjoner der du skiller hardt mellom backend, frontend og sikkerhet, skiller du ikke mellom alt det andre, men tenker på det som “Lines jobb.”
“Men ER HR så mye jobb i en liten bedrift?”
“SaaS er ikke vanlige bedrifter, de er broiler-firmaer som vokser unaturlig fort mens de går i minus for å tiltrekke seg rike menn som skal gi dem (enda) mer penger, og til slutt kjøpe dem. Det er ingenting som er mer HR-krevende enn å selge et selskap der de ansatte eier. Det krever en dreven HR-senior som har nedbemannet og oppbemannet og forventningsavklart i 15 år, ikke en kvinnelig markedsfører som gjør dette ved siden av sin “egentlige jobb”, mens hun også tar ansvar for å arrangere julebord, selv om hun vet hun risikerer å bli kløpet i rumpa.”
“Så du mener at ingen burde lage en SaaS? Jeg har jo hørt at det er blitt MYE vanskeligere å få investor nå enn før krigen i Ukraina brøt ut…”
“Jeg har en SaaS jeg er i ferd med å finne penger til, jeg. Jeg skal hyre utviklere, også.”
“Åkei, så hva skal du gjøre annerledes?”
“Husk at jeg er ekspert på markedsføring, selv om jeg har kompetanse på kode og design. Det gir oss en helt annen sammensetning enn en vanlig startup. Den første jeg slipper inn på eiersiden utenom meg, noen som er ekspert på HR. Alt handler om fagmiljøene som får definere begynnelsen.”
“Men hva med investor-avhengigheten?”
“Jeg har bygget en serie med lønnsomme firmaer, så plan 1 er å være min egen investor, plan 2 er å finne betalende kunder. Kunder er uendelig mer verdifullt enn investorer. Du designer noe de trenger, ikke noe som masserer egoet deres.”
“Åkei, men hva med utviklerne? Skal du behandle dem som avguder?”
“Dønn ærlig, jeg elsker utviklere mer enn noen annen profesjon, så et lite tempel blir det sikkert. Alle som har jobbet med designbyråer som tror de kan kode, blir rørt og glad av å jobbe med en EKTE utvikler. Det er litt som å jobbe med ekte snekker når du bare har fått sponmøbler fra Ikea. De blir dog ikke de første jeg hyrer. Jeg skal skru opp verdsettelsen med damer først, så vi begynner med kvinneflertall.”
“Er du ikke redd for at dette fokuset på kvinner gjør at du diskrimminerer menn uten å vite det?!”
“Mennenes frigjøring får være mennenes egen kamp. Neida. Ikkebinære, skeive, svake, rare, annerledes menn som føler at de tyter ut av patriarkatet er alltid velkommen. Men jeg føler ikke et behov for å ta et ansvar for “likhet” eller “balanse”, jeg er her for å få til “flere damer enn ingen.” Resten får noen andre fikse.”
“Åkei, men som noen med gründerdrømmer: Hva er det du egentlig anbefaler meg?”
Mine anbefalinger:
- Ikke bruk råd fra SaaS-verden når du skal bygge den helt vanlige, kjedelige bedriften din. Du trenger ikke pitchdeck eller investor for å bli personlig trener, du trenger å ta deg betalt.
- Ikke vær sur for at du ikke fikk investor til den kjedelige, vanlige bedriften din. Tjen penger isteden.
- LÆR av hvordan SaaS-gutta verdsetter seg selv, låner penger og tar sinnsykt høy risiko. Jeg sier ikke at du skal låne 10 millioner på huset og ansette 30 stykker i nettbutikken din, men du kan ta 100 000kr fra boliglånet for å investere i den første lønningen til noen som pakker for deg på lageret.
- VÆR SATANS FORSIKTIG MED Å TAKKE JA TIL JOBBER DER DU TAR PÅ GYLNE HÅNDJERN! Du vil kunne slutte i alle jobber!
- Ikke ta jobben med å være den første mammaen/mørkhudede/ikkebinære/rullestolbrukende på en arbeidsplass der ingen gjør HR og daglig leder har skrevet opp seg selv som verneombud. Det er en oppskrift på retraumatisering. Du har ikke ansvar for mangfoldet på en arbeidsplass. Arbeidsplassen har.
- Ikke invester i selskaper som ikke har HR og markedsføring på eiersiden.
- Hvis du vil stifte en SaaS i en tid med færre kåte investorer: Bli med i masterminder med folk som allerede tjener masse penger på innhold og innholdsprodukter. Det er jug at det bare er kode som tjener penger. Lær å bygge andre inntektsstrømmer før koden er ferdig. Det gir ekte uavhengighet.
- Stift selskap med HR og markedsføring på plass fra dag 1. På den måten designer du en bra arbeidsplass med gode inntektsstrømmer, ikke bare god kode.
Åkei, vil du få konkrete og kjipe råd til din virksomhet? Vil du være med å lage et gründermiljø der kvinner ikke ender opp med fire jobber & må betale mer for aksjene sine? Da må du bli med på Feminist og Kapitalist, bootcamp for deg som har – eller vil ha – en ordentlig bedrift. Det er en heldigital workshop, og du får opptak etterpå hvis du ikke kan bli med live. Kom kom!
Vil du snakke om dette innlegget med meg?
LinkedIn er stedet.
