Det har skjedd veldig mye de siste dagene.
Vi har fått ett nytt, fjongt parti på norsk venstreside.
Jeg har hatt bursdag.
Jeg har gjort farlig mye lekser.
Mannen min er blitt blogger, og for en snasen blogg!
-
-
Som en del vel har fått med seg nå, lager vi et nytt og bedre parti på ytterste venstre om dagen. RV og AKP slår seg sammen, og alle som er enige i plattform og program er hjertelig velkomne til å bli med på prosjektet. Som RUer og skilsmissebarn synes jeg det er utrolig hyggelig at foreldrene mine gifter seg igjen- samt at jeg ser frem til å slippe dobbelt opp med møter i de to moderpartiene mine.
AKP har allerede tilsluttet seg prosjektet på landsmøtet helgen som var, og RU og RV skal gjøre det samme neste helg. Så avsluttes det hele i et heidundrende stiftelses-LM og stort kalas. Kort sagt; vi samler oss i et nytt og sterkere parti. I uken frem til stiftelsen kommer vi til å rapportere fortløpende på denne bloggen her Les og hold deg oppdatert, diskutér og kommentér
-
Ok- av og til må til og med jeg riste på hodet og spørre meg selv om kollektive løsninger alltid er en god idé. La meg snakke litt om vaskekjelleren min. Der jeg bor, deler vi nemlig vaskemaskin og tørketrommel. For en fin idé!- tenke jeg da jeg flyttet inn. Diger vaskemaskin, og kjempemiljøvennelig. Den gang ei.
Først er det vasketider- regelen er enkel nok: Man skriver seg opp på en tavle til en bestemt tidspunkt og vasker da. Førstemann til mølle osv. Likevel har jeg opplevd å komme ned mens noen skyldbetynget stryker navnet mitt av tavla mens de akkurat har satt på en vask mens det er min tur…
I dag har det imidlertid gått over alle støvelskafter. Klærne som hang til tørk var overalt og hultertibulter på stativet vårt og mange ting manglet. Og jeg spør deg- ukjente tyv: Hvorfor stjal du undertøyet mitt? Hva i granskogen skal du med det? Tenner du på fremmede sloggi-truser og ullstrømpebukser? Hadde du intenst behov for rent undertøy da du var i kjelleren og tenkte du skulle stjele det? Har du tenkt å dra en «Something Positive» og selge det på eBay? Hva i all verden var formålet, o ukjente undertøystyv? Er du en av naboene jeg møter når jeg henter posten? Den hyggelige damen over gangen? Hvordan vet jeg om du har et hemmelig lager av undertøyet til naboene dine i skapet? Når jeg ser en tilfeldig fyr tømme søpla utenfor, kan det være han i all hemmelighet er en undertøysstjelende pervo? Kanskje han har strømpebuksene mine på seg?
Er du hemmelig medlem i en undertøysstjelende liga som tilfeldigvis kom over kjelleren vår den dagen? Selger du fremmede truser svart på et snuskete marked? Er du en undertøyselskende nisse som bor i bodene i kjelleren og bruker trusene mine som lue mens jeg skriver dette? Hva vet jeg?
En ting er sikkert: jeg har mistet noen illusjoner om folk rundt meg. Ok om det var penger- men fuktige strømpebukser. Hallo?
-
Jeg lurer ofte på hvor logikken med å sende soldater for å lage fred i ett eller annet oljerikt, strategisk plassert land kommer fra. Ok, jeg vet det ikke er for å «være grei», «bekjempe terrorister», «innføre demokrati», «redde damer fra Taliban» eller «rydde miner» de egentlig gjør det, men av og til virker som om de tror det selv. At de står foran speilet og sier til seg selv: «Dette er ikke imperialisme. Styrkene våre i Afghanistan står bare vakt utenfor barneskoler i Kabul, og skyter de på noen, må det være bin Laden. Norge er en fredsnasjon» før de går på Stortinget og stemmer for å sende flere.
Nå sender den rødgrønne regjeringen 150 nye soldater til Afghanistan for å la dem ta del i den Nato-kontrollerte ISAF-styrken. Arbeiderpartiet og Senterpartiet kjenner jeg at jeg blir sinte, men ikke overrasket over. Når det kommer til SV, som riktignok både har skuffet meg med gasskraft på Mongstad, jagerfly til Afghanistan og mye mer den siste tiden, sitter jeg fortsatt med en emmen og sjokkert følelse. Jeg tror vi kan dele inn SV’ere inn i regjeringskøte, naive og lure SV-ere i denne saken. At Kristin Halvorsen og Erik Solheim gladelig selger sjela, ryggraden og bestemoren sin for å få sitte i regjering sjokkerer meg ikke et øyeblikk.
Naive SV-ere provoserer meg nesten mer. SV’s forsvarspolitiske talsmann, Bjørn Jackobson, forsvarer avgjørelsen med å si at det viktigste er at soldatene ikke skal til sør-afghanistan. «Det viktigste er at de norske styrkene ikke blir en del av den millitære angrepsstrategien i sør» sier han til TV2. Javel? Vi putter dem under NATO-kontroll, Jackobson. Hva får deg til å tro at de ikke blir puttet der NATO vil ha dem? Tror du at den norske regjeringen har noenting å si på hvor ISAF plasserer soldatene sine? Enten er han veldig naiv, eller så lyver han. Jeg håper nesten det siste.
Heldigvis finner vi lure SV-ere også. SV’ere med ryggrad som ser at nå går det feil vei. Morten Drægni, Reza, Thore Wiig og Stian Oen går ut og danner en venstreoposisjon i SV og ber dem trekke seg fra regjeringssammarbeidet. All honnør til dere, folkens. På tide dere så at dette sammarbeidet gikk helt feil vei. Jeg håper også SV trekker seg fra regjering- om ikke annet for å gi alle velgerne sine fra sist valg valutta for stemmene sine. Du stemmer ikke på SV når du ønsker deg mer norsk deltagelse i angrepskriger. Partiet ble dannet som oposisjon mot norsk NATO-medlemskap. Nå går de med på å fore NATO med tropper.
Og til alle dere som har stemt SV og får soldater tilbake- da er det bare å stemme på det nye, røde alternativet vi stifter om en liten måned. Slik som ståa er nå, kommer vi til å bli Norges eneste antikrigsparti.
-
-
Jeg har liiitt lyst til å forsvinne inn i min egen verden, drite i studier, venner, politikk, og alt det andre nyttige jeg driver med om dagen. Ok at jeg ikke har spilt siden jeg overførte hovedvekten av data-aktiviteten min til Gnu/Linux, men nå kjenner jeg trangen til å slå av mobilen, drite i alt, boote Windows-partisjonen og spille World of Warcraft. «Burning Crusade» er her.
Alternative kamerat Stian har blogget om sin tilværelse som noob på Wow- og jeg ser poengene hans. Hvorfor Wow er så fantastisk facinerende er litt mystisk. Å løpe rundt for å drepe mest mulig ulv for å plukke opp kjøtt og få poeng for å bli sterk nok til å drepe troll er kanskje ikke så lett å forstå. Dog fenomenet «jeg blir bedre og bedre» er mer motiverende enn man skulle tro. Og ved siden av å bli flink til å drepe ting, kan man bli flink til å fiske, lage mat, banasjere og smi sverd, for å nevne noe. Alt dette er veldig engasjerende. Likevel- WoW er også «social interaction», selv om det er litt vanskelig å skjønne det når du blir mødt med «money plz dude» og «LFG SM HEALER OR TANK PLZ PLZ PLZ!!!!111» hvorenn du går. Wow er et eget samfunn, en egen verden, med eget språk og sosiale hirarkier. Likevel- Stian har noe feil i karakteristikken sin. Det er flest vanlige folk som spiller Wow, og slett ikke så mange super-nerder. De vanligste folkene jeg kjenner, med bleket hår, rørleggerjobb og fotballinteresser har jeg møtt på WoW, der forkledd som level 60 warriors.
Det som det derimot er lite av, øyensynelig, er jenter. Som eneste jente i et guild på 350 folk blir du vant til litt av hvert. Først- ingen tror på deg. Det «finnes ikke» jenter på Wow. En av mine favorittsamtaler går følgende:
Virrvarr: Ok, nice questing with you guys, but I have to go now. It’s my boyfriends turn to play. (Danny og jeg deler spill)
Warrior: shit, you gay?
Virrvarr: Nooo?
Warrior: you kidding me? you not a dude? LOL!!11
Sånne episoder skjer hele tiden. Jenter gjør ikke morsomme ting, de. Vi gjør nyttige ting, vi kaster ikke bort timesvis foran data’n for å drepe troll. Søsteren min har to level 60-karakterer og er dreven Wow-spiller. Hun møter mye rart som flink gamer-girl. Via reaksjonene hun får, er det ikke vanskelig å skjønne at det er ganske strenge regler for hva en jente er og kan gjøre.
Noen får se et bilde av henne på msn, og sier alvorlig: «Omg- you’re too pretty to play Wow!» Spiller man Wow, og er jente, må det naturligvis være fordi man er stygg. Kjekt å vite. Søsteren min har også en ganske røff spillestil, og fornærmer motsandere og mobber folk for å være «noobs» rett som det er. Når det kommer frem at hun er jente, tror de ikke på henne. Etter litt overtalelser utbryter en av dem: «But I thought girls were, you know…Nice?»
Oppsummering: Jenter er snille, spiller ikke dataspill, og gjør vi det er det fordi vi er stygge (og dermed mindre kvinnelige). Yay.
Kanskje jeg kan kamuflere Wow-spillingen min som feministisk prosjekt? Hmm….
-
Jeg har liiitt lyst til å forsvinne inn i min egen verden, drite i studier, venner, politikk, og alt det andre nyttige jeg driver med om dagen. Ok at jeg ikke har spilt siden jeg overførte hovedvekten av data-aktiviteten min til Gnu/Linux, men nå kjenner jeg trangen til å slå av mobilen, drite i alt, boote Windows-partisjonen og spille World of Warcraft. «Burning Crusade» er her.
Alternative kamerat Stian har blogget om sin tilværelse som noob på Wow- og jeg ser poengene hans. Hvorfor Wow er så fantastisk facinerende er litt mystisk. Å løpe rundt for å drepe mest mulig ulv for å plukke opp kjøtt og få poeng for å bli sterk nok til å drepe troll er kanskje ikke så lett å forstå. Dog fenomenet «jeg blir bedre og bedre» er mer motiverende enn man skulle tro. Og ved siden av å bli flink til å drepe ting, kan man bli flink til å fiske, lage mat, banasjere og smi sverd, for å nevne noe. Alt dette er veldig engasjerende. Likevel- WoW er også «social interaction», selv om det er litt vanskelig å skjønne det når du blir mødt med «money plz dude» og «LFG SM HEALER OR TANK PLZ PLZ PLZ!!!!111» hvorenn du går. Wow er et eget samfunn, en egen verden, med eget språk og sosiale hirarkier. Likevel- Stian har noe feil i karakteristikken sin. Det er flest vanlige folk som spiller Wow, og slett ikke så mange super-nerder. De vanligste folkene jeg kjenner, med bleket hår, rørleggerjobb og fotballinteresser har jeg møtt på WoW, der forkledd som level 60 warriors.
Det som det derimot er lite av, øyensynelig, er jenter. Som eneste jente i et guild på 350 folk blir du vant til litt av hvert. Først- ingen tror på deg. Det «finnes ikke» jenter på Wow. En av mine favorittsamtaler går følgende:
Virrvarr: Ok, nice questing with you guys, but I have to go now. It’s my boyfriends turn to play. (Danny og jeg deler spill)
Warrior: shit, you gay?
Virrvarr: Nooo?
Warrior: you kidding me? you not a dude? LOL!!11
Sånne episoder skjer hele tiden. Jenter gjør ikke morsomme ting, de. Vi gjør nyttige ting, vi kaster ikke bort timesvis foran data’n for å drepe troll. Søsteren min har to level 60-karakterer og er dreven Wow-spiller. Hun møter mye rart som flink gamer-girl. Via reaksjonene hun får, er det ikke vanskelig å skjønne at det er ganske strenge regler for hva en jente er og kan gjøre.
Noen får se et bilde av henne på msn, og sier alvorlig: «Omg- you’re too pretty to play Wow!» Spiller man Wow, og er jente, må det naturligvis være fordi man er stygg. Kjekt å vite. Søsteren min har også en ganske røff spillestil, og fornærmer motsandere og mobber folk for å være «noobs» rett som det er. Når det kommer frem at hun er jente, tror de ikke på henne. Etter litt overtalelser utbryter en av dem: «But I thought girls were, you know…Nice?»
Oppsummering: Jenter er snille, spiller ikke dataspill, og gjør vi det er det fordi vi er stygge (og dermed mindre kvinnelige). Yay.
Kanskje jeg kan kamuflere Wow-spillingen min som feministisk prosjekt? Hmm….
-
Er alle amerikanske kristne republikanske gun-nutties som hater homser og slåss for innskrenkede abort-rettigheter? Der tar du fullstendig feil!
Jeg har forelsket meg i en bevegelse i USA som vil «Free Jesus from the ownership of the Religious Right», for å sitere dem selv. Du finner siden deres her (c:
Jeg heier på dem! Noen av mine kristen-commie-venner som vil lage tilsvarende her i Norge? Fri Jesus fra Høybråten og Nessas klamme grep?
Ida Jackson 